See you then, sweeties!

Woopsi, mitt løfte om å bli en bedre blogger ble rett og slett en fiasko…  Jeg kunne såklart lagt skylden på skolearbeid, trening og slikt, fordi jeg har virkelig hatt det travelt! Likevel har det jo såklart vært litt tid innimellom også, men jeg har rett og slett ikke giddet å blogge! Det er liksom ikke så gøy som det pleide å være, og iallefall ikke nå for tiden. Jeg føler også at bloggen min blir så utrolig ensformig og kjedelig, noe som fører til at jeg mister flere og flere lesere. Men somsagt så har jeg det jo utrolig travelt for tiden også da; Fotballkamper, trening, venner og ikke minst skolearbeid! Eksamen nærmer seg også, så jeg må virkelig henge i. Det blir altså som dere sikkert forstår, ikke noe spesielt med blogging fra min side fremover. Men når alt har roet seg, noe som sannsynligvis blir en stund til, så regner jeg med å være ‘back on track’ på bloggfronten!

Vi blogges da! 

-Benedicte Skahjem

Fra lykkerus til ruslykke, del 2.

Somsagt er dette en novelle som jeg reposter fra den gamle bloggen. Del 1 kan dere lese HER.

Frøken Johnsen kom inn i klassen. Hun var hvit i ansiktet. Øynene hennes var blanke av gråt. Noe var galt. Noe var fryktelig galt. Jeg møtte blikket hennes. Hun så på meg. Stirret. Hun fortsatte mot kateteret uten å lukke døren bak seg. Få sekunder etterpå kom en dame ikledd beige kakibukser og en rød genser inn i klasserommet. Hun virket så trist. Det var noe kjent med denne damen. Akkurat som Frøken Johnsen hadde gjort, stirret damen på meg. Det var da jeg oppdaget det. Øynene hennes. De var de samme jeg hadde sett en uke tidligere. Pernille. Det var moren til Pernille. Jeg bare visste det.

Frøken Johnsen sa ingenting. Hun bare så på oss. Hver enkelt elev. Et tomt blikk. Så snudde hun seg, grep krittet og skrev med store bokstaver på tavlen; RUS. Hjertet mitt stanset. Jeg klarte ikke å puste. Det var som om alt stoppet opp. Som om det var her det hele endte. Jeg visste det. Pernille. Overdose. Jeg visste det.

Jeg hadde aldri vært så langt nede. Jeg hadde aldri opplevd noe så vondt. Hva hadde skjedd med gleden? Hva hadde skjedd med smilet mitt? Jeg opplevde livet som ett rent og skjært helvete. Jeg hadde falt, og jeg kunne ikke reise meg igjen. Jeg maktet det ikke. Jeg var lenger nede enn jeg noen gang hadde forestilt meg at det var overhodet mulig å komme. Livet mitt hadde fått en brå vending. En snu. Dagene kom, og dagene gikk. Jeg følte en sånn skyld. Jeg skulle ha sagt noe. Varslet noen. Jeg skulle ha gjort noe.Hva tenkte jeg på? Hva faen hadde jeg gjort? Det var så vondt. Jeg orket ikke mere av dette smertehelvetet! Jeg orket ikke engang tanken på å orke det. Alt var bare meningsløst. Gleden hadde sakte men sikkert svunnet hen, og blitt erstattet med sorg, tårer og smerte. En intens, intens smerte.

Jeg husket det. Smilet hennes. Smilet til Pernille. Ansiktet som lyste opp av en liten sprøyte. Hun så lykkelig ut. Ekstremt lykkelig.Ville det skade å prøve? Ville det skade og for en gangs skyld føle lykke? Ville det? Jeg antok at svaret var nei. Det måtte være det. Jeg orket ikke flere tårer. Jeg orket ikke mere sorg.

Han gav den til meg. Sprøyten. Jeg gav han pengene. Han smilte. Sa jeg måtte komme tilbake senere. Sa jeg ville trenge påfyll. Jeg ristet på hodet. Jeg kunne ikke dra tilbake. Det var bare denne gangen. Jeg kunne ikke fortsette med dette. Jeg ville bare føle lykken. Jeg holdt den i hånden. Sprøyten. Så rolig og forsiktig løftet jeg den opp. Beundret den fra flere ulike vinkler. En siste tåre trillet nedover kinnet mitt. Nå var det nok! Jeg tok sprøyten. Spiss mot hud. Jeg hadde gjort det. Det boblet. Jeg følte meg glad, men fremdeles ikke lykkelig. Jeg ville ha mer, mer glede. Jeg ville være lykkelig. Jeg angret. Faen òg. Alt føltes som et stort tankekaos. Kanskje jeg skulle dra tilbake likevel? Bare en siste gang. Jeg måtte ha mer!

Hva synest du? 

What happened?

Si det!? Vet ikke helt hva som gikk av meg i går, men jeg tror jeg sånn halveis bestemte meg for å ta bloggpause? Vel, samme kan det være. Forløpig blir det nok ingen bloggpause på meg iallefall! Jeg skal gjøre mitt beste fremover, og virkelig bli en bedre blogger. Jeg skal prøve å skrive mer spennende og gøyere innlegg, istedet for alle disse småinnleggene uten mening. Kanskje dette vil gjøre at dere kanskje blir litt flinkere å kommentere også? Hihi.


I dag har jeg ikke gjort så mye. Været har vært fantastisk fint, men dessverre veldig veldig kaldt! Hadde egentlig store planer om trening i dag, men hadde så vondt i magen når jeg våknet, at jeg lot det være. Neste uke blir det heldigvis mye trening, men fotball nesten hver eneste dag♥ Resten av kvelden blir det nok bare avslapping og tvkos med familie, akkuratt slik som påskeaften skal være! Håper alle andre også får en fin kveld, så blogges vi kanskje senere i kveld!

Hva gjør dere i kveld?


- Benedicte Skahjem 

Down in the dumps.

Jeg snakker om bloggmotivasjonen min. Det er ikke noe gøy å blogge for tiden! Ingen kommentarer, synkende statistikk og null inspirasjon. Dette er ikke et innlegg ment for å klage til dere, for det er jo ikke deres feil. Eller jo, men nei. Men dersom jeg skal fortsette å blogge, så må jeg iallefall gjøre noe. Slik som det er akkuratt for øyeblikket ser jeg på bloggingen som et ork, noe det slettes ikke skal være. Så frem til jeg har fått tilbake lysten på å blogge, det vil si, frem til jeg begynner å få kommentarer, så blir det ikke så mye blogging for min del.

Hva gir deg bloggmotivasjon?

- Benedicte Skahjem 

Fra lykkerus til ruslykke, del 1.

Stikkord

Har ikke noe blogglyst i kveld, så jeg reposter en selvskrevet novelle jeg postet på den gamle bloggen min for noen måneder siden. Kom gjerne med tilbakemeldinger!

Jeg var så lykkelig. Så glad, drømmende og ambisiøs. Full av ambisjoner til å kunne nå langt. Jeg følte livet som en evig og ekte glede. Oppe. Jeg var så utrolig høyt oppe. På topp. Hele tiden. Jeg var så sikker på at ingenting kunne få meg ned. Ingenting. Å leve var som å fly av sted på en rosa sky. Lett og befriende. Glad hele tiden. Alle bare smilte når de så meg. Folk stilte meg spørsmål som hva har hendt? eller hvorfor så glad? Alt jeg gjorde, var å smile. Smile og spre glede. Glede.

Pernille var ny i klassen. Pernille med det svake smilet, og det urovekkende blikket. Pernille med de slitte skoene, og den alt for store boblejakken. Pernille som aldri sa noe, men som helt klart hadde mye på hjertet. Jeg syntes så synd i henne. Hun virket så alene og forlatt. Jeg prøvde å smile til henne, men blikket hennes viket alltid unna. Som om hun ikke ville ha noe med meg å gjøre. Som om hun var redd for å gjøre noe galt. Hun bare satt der. Kikket ned i pulten. Møtte ingen blikk.

Skoleklokken ringte, og Pernille styrtet ut av klasserommet. Jeg slengte vesken på skulderen, og satte etter henne. Etter Pernille. Jeg visste ikke hva jeg gjorde, men jeg bestemte meg for at tiden var inne. Jeg måtte si noe. Jeg løp alt jeg hadde, men sakket med ett ned farten da jeg så hvor Pernille tok veien. Inn i skogen. Inn i den mørke og utrivelige skogen. Jeg fortsatte og følge etter henne. Da jeg kom nærmere sa jeg navnet hennes: «Pernille?» Hun reagerte ikke. Kanskje hun ikke hørte meg? Jeg prøvde igjen, denne gangen med litt mere kraft: «Pernille?!» Fortsatt ingen reaksjon. Det var vel Pernille hun het? Hadde jeg kanskje hørt feil? Det var tydelig at hun ikke ønsket kontakt, men jeg syntes så utrolig synd i henne. Hjertet mitt blødde for den stakkars jenten. Jeg kunne ikke bare snu heller. Jeg kunne ikke bare gå min vei. Jeg var rett bak henne. Det var bare snakk om ett par meter. Plutselig løftet hånden min seg. Rolig og forsiktig pikket jeg henne på skulderen. Hun snudde seg. «Endelig» tenkte jeg! Så møtte jeg blikket hennes. Jeg måpte. Hun stirret. Jeg forstod med en gang at noe var galt. Fryktelig galt.

Øyene hennes var røde, firkantede og fylt med sorg. Blikket hennes var tomt. «Hva har hendt?» spurte jeg. Hun fortsatte å stirre. Jeg så spørrende på henne. Uten å svare, tok hun opp noe fra venstre lomme. Jeg så ikke hva det var, før det var for sent. Sprøytespissen møtte huden hennes. Jeg skrek. Hun kikket opp på meg. Hun smilte. «Hva er det du gjør?» fomlet jeg fram mellom redselen. Hun sa ikke noe, hun bare smilte. «HVA ER DET DU GJØR?» skrek jeg. Smilet hennes forsvant. «Hold kjeft!» sa hun sint. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Å se hvordan gleden spredde seg i henne, å se hvordan hun lyste opp. Tårene presset på. Jeg kikket bort på henne. Redselen fra den stakkarslige kroppen lyste lang vei. Jeg tok ett skritt nærmere henne. Hun snudde seg mot meg. I det jeg skulle til å si noe, tok hun knyttneven, og smalt den mot kinnet mitt. Jeg måpte. Skjønte ingenting. Kroppen skalv og jeg kunne kjenne hjertet dundre innvendig. I det jeg snudde meg for å løpe av sted, satte hun foten sin foran min, slik at jeg falt. Kollapset. Jeg bare lå der. Hun slo og sparket. «DU HOLDET KJEFT OM DETTE HER! ER DET FORSTÅTT?» skrek hun. Jeg brukte det som var igjen av krefter til å nikke. Jeg nikket. Hun forsvant. Jeg lå der. Forlatt. Jeg prøvde å reise meg, men jeg klarte ikke. Jeg var så redd. Så utrolig, utrolig redd! Smertene spredde seg i hele kroppen, mens tankene svirret rundt i hodet. Hva skulle jeg gjøre? Hva skulle jeg si? Jeg ville ikke rope på hjelp. Jeg kunne ikke. Kunne ikke la andre klandre henne. Kunne ikke la andre se meg slik. Nede. Så utrolig langt nede.

De spurte, maste og grov. «Jeg tok en snarvei hjem fra skolen. Jeg løp. Snublet. Resten er historie…» Det virket som de trodde det. Det virket som de trodde meg. Jeg var lettet, men samtidig så utrolig redd! Jeg gråt meg i søvn. Hver natt. Jeg våknet med tårer i øynene. Hver dag. Jeg led. Jeg slet. Skolen gikk dårligere og dårligere. Alt på grunn av medfølelse. Alt på grunn av medfølelse og tanker for den stakkars jenten. Pernille.

Det var en uke siden. Pernille hadde ennå ikke vist snurten av seg, og jeg begynte å bekymre meg for at noe hadde hendt henne. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Visste ikke hvem jeg skulle snakke med. Hadde jeg bare visst hvor hun bodde. Jeg kunne dratt for å besøke henne. For å snakke ut. Det var tydelig at jenten trengte hjelp. Jeg ville så gjerne hjelpe. Men jeg var så redd. Jeg var nede. Langt nede.

Det var onsdags morgen. Igjen våknet jeg med tårefylte øyner. Igjen våknet jeg. Fylt med redsel. Jeg stod opp. Kikket meg i speilet. Den store blåveisen var blitt mindre, men den viste fremdeles. Jeg møtte mitt eget blikk. De brune øynene mine var så triste. Blikket mitt var så tomt. Jeg dro til skolen. Alt var som vanlig. Eller bare virket det sånn? Kanskje hadde jeg bare blitt vant med det uvanlige. Det triste og vonde. Jeg savnet gleden. Jeg savnet virkelig gleden. Jeg tror folk merket at noe var galt. Annerledes. Det var som ett vendepunkt. Jeg vendte meg bort i fra gleden. Jeg vendte meg bort fra alt det gode. Jeg vendte meg bort.

Fortsettelse følger…

Tid for hjemreise.

God morgen mine kjære! Nå skal bagen pakkes ferdig, håret krølles og tenne pussest. Om en liten stund drar vi tilbake til Osterøy for å feire resten av påsken. Har hatt det kjempekoselig her i Aurland♥ Senere i dag skal jeg ut med noen venner. Tenkte å ta med meg kameraet ut da, slik at jeg endelig kan ta litt bilder til bloggen. Håper alle får en fin skjærtorsdag, så blogges vi senere i dag!

Hva skal dere i dag?

- Benedicte Skahjem

Aurlandsko.

I sommer skal jeg jobbe en uke på skofabrikken her i Aurland. Derfor tenkte pappa og jeg at det var på sin plass at jeg skaffet meg Aurlandsko. Vi var nede og såg på noen sko i ste, men klarte ikke helt å bestemme meg for hvilken farge, så jeg fant ut det var lurest å vente og heller komme tilbake når jeg var helt sikker.

Den tidlige utgaven av Aurlandskoen kom på markedet i 1908. Det var Nils Tveranger som utviklet skoen. Aurlandskoen, slik den ser ut i dag, har være produsert siden midten av 1930-tallet.

This slideshow requires JavaScript.

Jeg personlig, synes iallefall det er ganske stilig med Aurlandsko, og spesielt nå som den har kommet i så mange kule farger! Det er kanskje ikke er den skoen som er mest populær blant dagens ungdom, men likevel så har jeg tenkt ut flere antrekk som faktisk kunne sett bra med Aurlandsko.

Om du vil lese mer om Aurlandskoen eller kanskje er interessert i å kjøpe, kan du ta en tur innom hjemmesiden(trykk) eller facebooksiden(trykk). Kanskje er du den som kommer til å vandre rundt i Aurlandsko i vår!

Har du hørt om Aurlandskoen før?
Kunne du tenke deg å kjøpe Aurlandsko? 

- Benedicte Skahjem

Gladjente.

Gladjente ja, det er meg. Føler meg så utrolig glad for tiden, og alt føles så lett og herlig! Været er fint, det er ferie, sommeren er like rundt hjørnet og jeg har mye å se frem til! Livet ♥

Har nettopp vært på ukens tredje trimtur, og jeg føler meg skikkelig sporty! Hehe, neida. Jeg gjør faktisk ikke det. Men trening er bra uansett! Nå skal jeg faktisk trene litt styrke før jeg hiver meg i dusjen. I morgen drar jeg og broshaan tilbake til Osterøy hvor vi skal feire resten av påsken. Koselig ♥

Hva gjør deg glad?

-Benedicte Skahjem

Bilde

Rise and shine.

God morgen alle sammen! Våknet med ekstremt vondt i magen i dag, men sett bort i fra det, så er det en fantastisk fin morgen! Solen skinner og alt ser så fint ut. Våren er virkelig en herlig tid♥

@Photos by Benedicte Skahjem

Forresten så er det utrolig gøy å se at jeg har fått så mange nye lesere etter at jeg skiftet blogg. Dessverre for meg er dere veldig lite flink til å kommentere. Jeg mener ikke på noen måte å klage, men når jeg legger så mye tid i bloggen som jeg gjør, så er det jo ofte gøy med litt tilbakemeldinger også. Når det er sagt, så hadde jeg blitt veldig glad om dere likte fansiden til bloggen min også, den finner dere her.

-Benedicte Skahjem

Bilde

Passion for Summerfashion.

Nå har jeg faktisk brukt over 2 timer på å sette sammen 4 kollasjer med noen av klærne som virkelig fallt i smak hos
meg. Er lenge siden jeg har vært på shopping nå, så det blir så gøy å endelig kunne kjøpe noe jeg virkelig ha lyst på uten å ha dårlig samvittighet ovenfor lommeboken min(les; eller mamma sin). Under finner dere iallefall noen av mine favoritter for den kommende sesongen. Har plukket ut klær fra de 4 butikkene/nettbutikkene jeg handler mest; Gina Tricot, BIKBOK, H&M og Nelly.com♥ Under hvert bilde finner dere en link til nettsiden.

Alt fra Gina Tricot


Alt fra Nelly.com


Alt fra BIKBOK


Alt fra H&M


Hva likte du best?

-Benedicte Skahjem

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.